Vetrinærinstituttet kom i 2007 med følgende innspill ang dyrevelferden i Norge.
Utdrag: "Billig mat. Det kan gjennom media virke som at billig mat er viktigere enn god dyrevelferd. Det er en klar sammenheng mellom matpriser og dyrevelferd. Skal produksjonsdyra sikres gode forhold der deres behov ivaretas, vil det fordyre produksjonen. Eggene blir dyrere dersom verpehøner skal få anledning til å gjøre det høner normalt gjør: kunne strekke ut vingene og flakse litt, verpe egget i et skjermet rede, ta et sandbad, kunne bevege seg rundt og hakke og skrape i strø og tilbringe natten på en opphøyd vagle. Skal slaktekyllingene ha bedre plass, blir hver kylling du kjøper i butikken dyrere. Den tid som gårdbrukeren tilbringer i fjøset ut over det strikt nødvendige, har en pris. Skal en svak, nyfødt grisunge overleve er det nødvendig med tilsyn under fødselen og omsorg og godt stell de første timene. Skal kua holdes rein, må det strøs og pusses. Skal dyrlege kunne tilkalles til en vanskelig fødsel uansett sted i landet og tidspunkt på døgnet, krever dette både at det faktisk finnes en veterinærberedskap og at bonden har råd til å betale regningen. Hvem bestemmer? Er det dyreeierne som bestemmer hvordan våre husdyr skal få leve? Eller er det forbrukeren? Hvilken makt har forbrukeren til å påvirke dagens dyrehold? Vil merking av matvarer vurdert ut fra dyrevelferd påvirke forbrukerens kjøpsatferd? I mange land har merking av egg ført til at forbrukeren har valgt bort egg fra burhøns."
Les hele stykket her.
