Det enkle er ofte det beste...?

Eller "Det enkle er ofte usmakelig"....?
Les reportasjen om hvordan noen må betale for de lave prisene til REMA 1000.
Hva må REMA 1000 egentlig gjøre for å holde prisene nede? Mer konkret, hva må de gjøre med kyllingen på reklameplakaten for å kunne tilby den til kr. 29,90?

Uttdrag fra avisreportasjen fra dagbladet.no:

REMA 1000 har i en årrekke brukt firmaet Norsk Kylling som eneleverandør av fjørfeprodukter, og det er kylling fra denne leverandøren som går under merkenavnet «Solvinge». I løpet av sin relativt korte levetid har Norsk Kylling vært innblandet i en rekke kontroverser.
Firmaets uvilje mot å føye seg etter myndighetenes krav nådde en foreløpig topp tidligere i år, da NRK kjørte et innslag om bedøvelsesmetodene ved firmaets slakteanlegg. Det viste seg at et uvisst antall kyllinger ved anlegget ikke ble bedøvet på behørig vis og dermed ble skåldet levende. Det ble anslått at så mye som 100 000 dyr kunne lide denne skjebnen årlig. Mattilsynet hadde gjentatte ganger påpekt at dette var en uakseptabel praksis, og hadde sågar gitt dagbøter til firmaet over noen tid. Norsk Kylling nektet å bøye seg.

Hvor mye ansvar må REMA 1000 bære for at kyllingoppdrett foregår på denne måten? Kanskje ikke så mye. Det kan se ut som det ikke er REMA 1000, men snarere produsentene, som gjør det de må «for å holde prisene nede». Det er likevel REMA 1000 som står som sisteledd i denne prosessen. Det er REMA 1000 som presser sine leverandører på pris, for å kunne tilby et så billig produkt som mulig til sine kunder. Og det er REMA 1000 som lar være å fremme krav om dyrevern overfor produsenter, og som knapt rører en finger for å tilby alternative produkter overfor forbrukeren.Det er i ingenting galt med å holde prisene nede, så lenge det betyr at man senker nattetemperaturen, skriver ut på begge sider av arket, og så videre. Men REMA 1000 og lignende dagligvarekjeder går så mye lenger. De holder prisene nede på dyrenes bekostning. For REMA 1000 er det inhumane ofte det beste.